STILLHET OG FUGLEKVITTER - Posei 14/6 - Del 9 *Sigve Lauvaas

Giljajuvet.Ill.

35.

MORGEN

Det er morgen,

Og her er min hage.

Jeg legger meg ned i graset her

Og hviler meg litt, knuser tiden

Som kommer imellom

Og stikker meg som en veps.

Det er morgen og fred, og sommersol.

Kanskje en dag ligger du her

I armkroken min.

Så er det sikkert en sang vi kan nynne.

Jeg venter på svar.

Jeg venter på neste morgen.

MELODI

Det toner en melodi

Mellom ørene mine, gjennom huset.

Det skjærer i glass, og pirrer meg litt.

Jeg sover i natt. Jeg drømmer

Om kirsebær og moreller, litt vin

Fra en gammel kjeller.

Det lukter av noe uvirkelig, søtt.

En stjerne kan spille gitar.

Jeg er fri til å vandre.

Jeg elsker å synge i fjellet.

Der hører jeg klangen av din melodi.

Den kommer igjen og igjen

Som en lokkende tone.

Jeg møter deg der en stjerneklar natt,

Og englen over oss hvisker ditt navn.

Jeg elsker å løfte tiden.

Og du er min ville fugl i kveld, min skatt

Som synger i rommet når jeg sover.

36.

SE SOL

Se, solen holder meg,

Trærne holder meg.

Luften holder meg levende nå.

Jeg puster og trøster meg selv,

Går mellom stoler og bord, mellom alt,

Og vil forandre verden.

Se meg i vinduet, i speilet.

Det lyser i skogen.

Se skyene seiler, og menneskene

Trekker seg tilbake som maur.
Og vinden kommer,

Og solen kommer og tørker regnet.

Se hvem du er, hvem som er på veien.

Jeg hører stemmer, og stien slutter,

Og himmelen beveger seg.

Hodet er fullt av drømmer.

En sol holder meg i hånden og favner,

Favner alle, hvert minste strå.

TRÆR

Trærne står stille, bøyer seg,

Rister, og vokser i høyden, og ut

Som en skog, et virkelig slott i fjellet

Med fuglesang.

Trærne vinker og snakker med alle,

Og vokser i hundre år,

Og taler i høyden som måne og stjerner

Og kjemper for livet - for å holde seg fast

Når stormklokkene slår.

Trærne puster som barn og takker for alt

Før de må gi seg for sagbruk og hammer.

De blir til et hus som er høyt og flott.

Det speiler sitt ansikt, og ler.

Trærne har et eget språk i verden.

37.

DET GROR

Jeg puster i glør,

Og ordene gror i asken.

Det gror i min hage.

Mitt ansikt lyser.

Det gror over hele verden i dag,

Og blomstene maler jorden.

En fargerik himmel

Med drivende skyer og sol.

En underlig verden med ord,

Og mennesker som forsker

Og undrer seg over livet.

Hvem skapte frøet til alle?

Jeg puster i ord,

Som våkner som menneskebarn.

Så blir det aften og stjerner.

Og tusen ansikter lyser.

Det begynner å spille til natt,

Og vårsolen stiger frem.

LYSET

Når lyset følger oss hele dagen

Inn i kvelden og natten,

Er vi langt nord.

Det bugner av sol og blomster,

Og mennesker lyser i alle land.

Det er hjerter som lyser.

Det er lovsang fra engler

Som lyser i blått.

Kom nærmere du som lyser,

Så jeg kan rekke min hånd.

Jeg vil så gjerne favne lyset,

Favne kjærligheten

Så livet kan vare evig.

Jeg søker etter levende lys

Fra den første morgen.

I dypet av alt gløder en lampe.

Det er vårt håp.

38. 

SE

Jeg ser fjellene,

Klatrer i stjerner og trær,

Favner landskapet med øynene.

Jeg frykter ingenting i ordet.

Jeg lever i skapelsen, og trøster meg

Med frukt og bær.

Jeg ser lauvet, og blomstene våkne.

Det er utstilling i hagen.

Og på supermarkedet bugner det av alt.

Blikket fanger omgivelsene,

Snakker til levende og døde.

Tankene velter i ord på innsiden,

Og jeg kan formulere en ny sang.

Vårens budskap er liv

Som strømmer inn i hele organismen,

Og glemmer alt som er bak.

Alt er blitt nytt over natten,

Og øynene blir åpnet.

Jeg ser Gud.

TID

Tiden kommer inn i rommet.

Fra begynnelsen er tiden en venn

Som fører vår for og gir hvile.

Jeg ser barn blomstre,

Og mennesker og dyr beveger seg.

De snakker sammen på ulike plan

Og blomstrer, og visner,

Og blomstrer igjen som all naturen.

Jeg skriver om tiden som et hjul

Som ruller på himmelen.

Det er krefter i tiden som ikke kan måles.

Livets krefter er hellige.

I livets dimensjon er tiden

Vårt eget speilbilde.

39. 

ELSK VISDOM

Som livet og døden,

Er visdom en gåte.

Visdommens språk er kjærlighet.

Elsk visdom, elsk det som er ekte og sant.

Elsk det som varer evig.

Det er målet for vår vandring.

Tankene vandrer fra den ene til den andre.

Menneskene haster forbi

Med tunge bører.

De bærer ikke diamanter, men sitt eget liv.

Veien strekker seg ut,

Og vi lærer visdom.

Det er vår bærebjelke.

TILHØRIGHET

Jeg hviler i ringen av andre.

Min tilhørighet er minner, og daglige syner.

Jorden kommer nær meg,

Og tiden kommer meg i møte.

Ordene møter meg hver morgen.

Og jeg drømmer om å leve.

Skapelsen er det evige åndedrett.

Jeg blir favnet av lyset,

Og takker for min tilhørighet.

Jeg takker for visdommen i ordet

Som er kilden til liv og utvikling.

Jeg fyller mitt liv med kjærlighet,

Så jeg kan leve for andre.

40.

SPØR VINDEN

Om det er tid å legge seg ned,

Eller reise opp, kan få oss til å svette.

Jeg liker å stå på valg,

Jeg liker å velge ord i butikken,

Og kjenne og smake.

Kanskje er det vinden som spør

Etter en skog å tale til?

Vinden er som en stemme

Fra det blå, ukjente landet.

Den kommer som en skygge

Og drar i oss til vi er lydige.

Vinden koker i havet og plystrer i fjellet

Til evig tid.

Og jeg kan se på, føle og kjenne

At jeg er lauvet som blir borte

Som en skydott.

I stillhetens hytte kan jeg søke lys

Mens vinden jager landskapet.

Jeg klamrer meg til det evige

Som en maur til tua si.

Og alt gjør jeg i kjærlighet til visdommen,

Og livet som tar meg med

Over land og hav.

ORD

Det er ikke mye å føye til

Når alt er sagt.

Ordene dveler ved livet

Som går nedoverbakke,

Når høydepunktet er nådd.

Ordene maler i mitt innerste

Og bretter ut filleryer

Som konelige løpere.

Jeg kan bare ta imot,

Og bøye meg i støvet.

Ordene seiler sin egen sjø.

Jeg er bare en tavle i livet.

Lars Hertervig