STILLHET OG FUGLEKVITTER - Poesi 14/6 - Del 8 * Sigve Lauvaas

Soloppgang.Ill.

30.

LYS

Om jeg bare var en vei, et tre.

Om jeg bare var et lys

Som skapte glede, harmoni og fred,

I alle land, i rom og tid,

Så var jeg lykkelig.

Jeg elsker lyset.

Og forstår mer i dag om mørkets makt,

Om selvbedrag

Og hjerteløse eventyr.

Jeg bærer lyset frem med ord.

Mitt ansikt lyser veien frem.

Jeg kneler for ditt lys, o’ Gud.

Din stillhet favner sjelen min.

Jeg fylles av din kjærlighet.

Ditt lys gir håp. Jeg tror på under over alt.

Så enkel er min barnetro.

Halleluja.

TID

Vårt liv er et timeglass.

Tiden flyr.

Vi lever under sol og skyer.

Hvilken dag det er i dag, vet bare Gud.

Jeg er et strå, et lauv, med hatten på.

Snart reiser jeg fra jorden.

Jeg tenker, føler, lytter nå.

Mine føtter er på vandring.

Mens sjelen roper etter ledig tid,

Slår havet hvite bølger.

Jeg maler tiden med en strek.

Vårt liv er små sekunder.

Se timeglasset ebber ut.

Og jeg er med på lasset, som et lys.

Snart er det påskemorgen.

31.

JEG GLIR

Jeg glir på svaberg,

Jeg glir i livet.

Jeg glir i kjærlighetens søvnløse netter.

Jeg glir under stjernelys.

Jeg er stadig på vandring.

Jeg glir fra nord til sør, fra øst til vest.

Det er langt dette landet,

Med et uendelig hav

Som strekker seg ut som en alterduk.

Jeg glir på tanker og ord.

De hjelper meg frem,

Og setter grenser for livet.

Jeg glir som en fugl på vinger

Og raser ned av høye fjell.

Jeg sitter i mitt rike

Og drømmer om å være meg selv.

FLYTER

Jeg flyter på bølger,

Og er en båt med seil og mast.

Jeg er overveldet av det uendelige rommet,

Som er opplyst dag og natt.

Landskapet favner mitt ansikt.

Mine øyner roper på deg.

Jeg flyter mot paradiset, mot engler

Som tar imot mine tårer.

Jeg seiler med blomster på havet

I en lykkelig drøm.

Jeg strekker mine armer mot lyset

Og favner mine barn.

Jeg lever på kjærlige minner,

Og våkner i Det hellige landet en dag

Med nye klær.

32. 

LÆR MEG

Lær meg å brenne mørket

Så mitt heftige lys kan lyse.

Lær meg å fly.

Lær meg å dyrke ditt landskap

Og gi meg å være et frø.

Gi meg dine varme hender

Så jeg kan strekke meg høyt

Og bli til en vennlig bror.

Lær meg å lyse mørket bort

Med øyner, hjerte og sjel.

Gi meg en stillhet som fyller mitt sinn

Med nye krefter og kjærlighet.

PLUTSELIG

Plutselig er vi et skjelvende strå

I sommergressvind.

Og nattluften dugger fjell og eng,

Og puster i skogen som vann og jord

Og kjæler med husveggen min.

Plutselig er vi et lite land

På grensen til alt som er til.

Vi lever i håpet, og strekker oss ut

Til en stjerne, høyt i det blå.

Vi reiser og synger om vind og vær

I en menneskeslekt.

Vi er dine elskede barn som blør,

Og lengter til Stillhetens øy.

Vi roper på navnet og gir alt vi har fått.

Av kjærlighet skapte Gud stjerner og sol.

Og David fikk Israel.

33.

OMKRING OSS

Omkring oss går havet,

Omkring oss går Gud

Og engler i hopetal.

Jeg sover og våkner med fuglekvitter.

Jeg er visst en fuglevenn?

I dypet elsker jeg alle folk

Og landskapet rundt omkring.

Jeg går mine stier og ser et fjell.

Det blåser en kjølig vind.

Fra toppen kan jeg se tusen mil.

Fortell hvor jeg hører til?

Omkring oss går tiden, natt og dag,

Og havet bølger mot land.

Jeg er et barn fra det høye nord,

Et lys i Skyggenes dal.

BEKKER

Vi er alle bekker

Med klart kildevann.

Det finnes menn og kvinner som drikker

Av sprukne brønner.

Jorden drikker,

Og bak meg sildrer fire bekker.

En bekk fra hvert verdenshjørne.

De kommer fra fjellet.

Jeg vil se kilden til alle bekker

Som renner i havet.

Jeg vil se lyset som stråler frem

Fra himmelrommet.

Jeg vandrer over øde marker

Og leter etter en oase.

Jeg vil se Gud før vinteren,

Og oppleve fred på jord.

34. 

KOM

Kom til meg, min venn.

Ta meg i hånden.

Se, jeg vil løfte deg over fjellet.

Vi skal gå til et nytt land

Med budskap om fred.

Kom skal jeg vaske dine føtter.

Jeg vil trøste deg

Og leke dine sår med kjærlighet.

Du er min venn fra glemselen,

En flamme som aldri slokner.

Kom, så åpner vi kirkedøren,

Og døren til de blå fjell.

Jeg vil følge deg, sier engelen.

Du er min venn fra evighet av,

Et lys på himmelen.

Kom til meg, og spis av frukten.

Jeg vil dekke et bord for deg,

Og løfte deg i kjærlighet.

Dine øyner er glede og fred.

Jeg velsigner deg. Du er den ene.

Din stemme vekker meg til hellig dans.

SOL

Solen gjemmer seg.

Kom ut av din hule. Kom til meg.

Skogen gynger som bølger på havet.

Klærne svaier, og stjerne blinker.

Dine øyner blinker og smiler ditt navn.

Du er kjærlighet. Jeg ser deg

Som engelen i skogen.

Og fjellet er fullt av sol som binder oss.

Solen kaller på oss fra morgen til kveld.

Den åpner dør for oss,

Og favner alle med sine mektige vinger.

Ill.foto.