STILLHET OG FUGLEKVITTER 'Poesi 14/6 - Del 10 *Sigve Lauvaas

Stillhet.Ill.foto

41.

DRØM

I stillhetens navn drømmer jeg.

Og drømmene brenner opp.

Asken skriver flere dikt,

Men jeg kan ikke se horisonten

Som speiler det uendelige.

Drømmer er hemmeligheter

Som åpenbares, speil som blir synlige

For en utvalgt slekt.

Jeg drømmer i stillhetens rom

Og leser ord på veggen.

Jeg arbeider i drømmer og dikt,

Og når mitt høydepunkt

Viss helsen holder.

Jeg vil tolke regn og vind, og møte tiden

Med åpne armer.

Det gåtefulle livet åpner mine øyner

Så jeg kan se Gud.

JEG UTFORDRER

Jeg utfordrer mine kjære

Å lytte til Bach og Grieg.

Jeg er svak for magiske stemmer

Og holder meg fast i stolen.

Jeg er turist i landskapet,

Et nysgjerrig barn.

Jeg utfordrer dere til å se med hjerte,

Være åpne for naturens under

Og solens glitrende spill.

Lytt etter orkesteret, folk.

Fjellene skjelver av glede.

Livet skal gå videre.

42.

KIRKE

Min kirke er ganske alminnelig,

Kledd med tømmer,

Og har et tårn med messingklokker.

De gamle vinduene samler lys

Fra en hel verden.

Og salmene bruser i treverket

Når organisten spiller.

Min kirke er gammel, og har historie

Fra de eldste tider.

Den løfter landskapet

Og får menneskene til å samles.

Kuppelen i taket sprer glede

Fra bøkene som åpnes og lukkes.

Jeg er tilskuer på galleriet.

Jeg hører til som et frø i vingården

Som vokser mot høyden.

Mitt hjerte er lys i mørket,

Som en kirke på fremmed jord.

I DAG

Nettopp i dag går et tog

Mot fremtiden.

Dit vil jeg dra. Dit går reisen.

Jeg holder meg fast,

Og toget går heftig, over høye fjell.

En skremmende kraft fører meg.

Jeg reiser med et forrykende åndedrag.

Vinden tar meg med.

Jeg seiler på skyer.

Det er som en fødsel.

Jeg våkner i et annet liv

Og blomstrer, og hører sang fra rommet.

Her bor jeg og du.

Visdommen forener det tapte,

Og opphøyer det som ingenting var.

43.

Å HØRE

Å høre lyder som fuglekvitter

Og rennende bekker for første gang,

Kan ikke beskrives med ord.

Det er nytt liv.

Tiden vi lever i, og ny teknologi,

Gjør at flere som er født døve,

Kan få en ny hverdag.

Å høre gir stadig nye perspektiv.

Folk som tar hørsel som en selvfølge,

Forstår ikke forskjellen.

Å høre for første gang er grensesprengende.

Det er som en ny fødsel.

BROR

Jeg hadde en bror

Som var fylt med visdom.

Men en morgen var sjelen i paradis.

Livskraften var reist.

Tårer kan ikke flyte evig.

Min bror har det godt hos Gud.

Hver morgen når solen stiger,

Og fuglene kvitrer,

Tenker jeg på min bror.

Døren er åpen, graven er tom.

Min bror er ikke der.

Lyset stråler fra evighet, og forteller

At ingen er glemt.

En gang skal vi møtes igjen.

Mitt hjerte slår sterkt

For tilhørighet, og kjærlighet

Som fylles av visdom

Fra livets kilde.  

STILLHET OG FUGLEKVITTER - Posei 14/6 - Del 9 *Sigve Lauvaas

Giljajuvet.Ill.

35.

MORGEN

Det er morgen,

Og her er min hage.

Jeg legger meg ned i graset her

Og hviler meg litt, knuser tiden

Som kommer imellom

Og stikker meg som en veps.

Det er morgen og fred, og sommersol.

Kanskje en dag ligger du her

I armkroken min.

Så er det sikkert en sang vi kan nynne.

Jeg venter på svar.

Jeg venter på neste morgen.

MELODI

Det toner en melodi

Mellom ørene mine, gjennom huset.

Det skjærer i glass, og pirrer meg litt.

Jeg sover i natt. Jeg drømmer

Om kirsebær og moreller, litt vin

Fra en gammel kjeller.

Det lukter av noe uvirkelig, søtt.

En stjerne kan spille gitar.

Jeg er fri til å vandre.

Jeg elsker å synge i fjellet.

Der hører jeg klangen av din melodi.

Den kommer igjen og igjen

Som en lokkende tone.

Jeg møter deg der en stjerneklar natt,

Og englen over oss hvisker ditt navn.

Jeg elsker å løfte tiden.

Og du er min ville fugl i kveld, min skatt

Som synger i rommet når jeg sover.

36.

SE SOL

Se, solen holder meg,

Trærne holder meg.

Luften holder meg levende nå.

Jeg puster og trøster meg selv,

Går mellom stoler og bord, mellom alt,

Og vil forandre verden.

Se meg i vinduet, i speilet.

Det lyser i skogen.

Se skyene seiler, og menneskene

Trekker seg tilbake som maur.
Og vinden kommer,

Og solen kommer og tørker regnet.

Se hvem du er, hvem som er på veien.

Jeg hører stemmer, og stien slutter,

Og himmelen beveger seg.

Hodet er fullt av drømmer.

En sol holder meg i hånden og favner,

Favner alle, hvert minste strå.

TRÆR

Trærne står stille, bøyer seg,

Rister, og vokser i høyden, og ut

Som en skog, et virkelig slott i fjellet

Med fuglesang.

Trærne vinker og snakker med alle,

Og vokser i hundre år,

Og taler i høyden som måne og stjerner

Og kjemper for livet - for å holde seg fast

Når stormklokkene slår.

Trærne puster som barn og takker for alt

Før de må gi seg for sagbruk og hammer.

De blir til et hus som er høyt og flott.

Det speiler sitt ansikt, og ler.

Trærne har et eget språk i verden.

37.

DET GROR

Jeg puster i glør,

Og ordene gror i asken.

Det gror i min hage.

Mitt ansikt lyser.

Det gror over hele verden i dag,

Og blomstene maler jorden.

En fargerik himmel

Med drivende skyer og sol.

En underlig verden med ord,

Og mennesker som forsker

Og undrer seg over livet.

Hvem skapte frøet til alle?

Jeg puster i ord,

Som våkner som menneskebarn.

Så blir det aften og stjerner.

Og tusen ansikter lyser.

Det begynner å spille til natt,

Og vårsolen stiger frem.

LYSET

Når lyset følger oss hele dagen

Inn i kvelden og natten,

Er vi langt nord.

Det bugner av sol og blomster,

Og mennesker lyser i alle land.

Det er hjerter som lyser.

Det er lovsang fra engler

Som lyser i blått.

Kom nærmere du som lyser,

Så jeg kan rekke min hånd.

Jeg vil så gjerne favne lyset,

Favne kjærligheten

Så livet kan vare evig.

Jeg søker etter levende lys

Fra den første morgen.

I dypet av alt gløder en lampe.

Det er vårt håp.

38. 

SE

Jeg ser fjellene,

Klatrer i stjerner og trær,

Favner landskapet med øynene.

Jeg frykter ingenting i ordet.

Jeg lever i skapelsen, og trøster meg

Med frukt og bær.

Jeg ser lauvet, og blomstene våkne.

Det er utstilling i hagen.

Og på supermarkedet bugner det av alt.

Blikket fanger omgivelsene,

Snakker til levende og døde.

Tankene velter i ord på innsiden,

Og jeg kan formulere en ny sang.

Vårens budskap er liv

Som strømmer inn i hele organismen,

Og glemmer alt som er bak.

Alt er blitt nytt over natten,

Og øynene blir åpnet.

Jeg ser Gud.

TID

Tiden kommer inn i rommet.

Fra begynnelsen er tiden en venn

Som fører vår for og gir hvile.

Jeg ser barn blomstre,

Og mennesker og dyr beveger seg.

De snakker sammen på ulike plan

Og blomstrer, og visner,

Og blomstrer igjen som all naturen.

Jeg skriver om tiden som et hjul

Som ruller på himmelen.

Det er krefter i tiden som ikke kan måles.

Livets krefter er hellige.

I livets dimensjon er tiden

Vårt eget speilbilde.

39. 

ELSK VISDOM

Som livet og døden,

Er visdom en gåte.

Visdommens språk er kjærlighet.

Elsk visdom, elsk det som er ekte og sant.

Elsk det som varer evig.

Det er målet for vår vandring.

Tankene vandrer fra den ene til den andre.

Menneskene haster forbi

Med tunge bører.

De bærer ikke diamanter, men sitt eget liv.

Veien strekker seg ut,

Og vi lærer visdom.

Det er vår bærebjelke.

TILHØRIGHET

Jeg hviler i ringen av andre.

Min tilhørighet er minner, og daglige syner.

Jorden kommer nær meg,

Og tiden kommer meg i møte.

Ordene møter meg hver morgen.

Og jeg drømmer om å leve.

Skapelsen er det evige åndedrett.

Jeg blir favnet av lyset,

Og takker for min tilhørighet.

Jeg takker for visdommen i ordet

Som er kilden til liv og utvikling.

Jeg fyller mitt liv med kjærlighet,

Så jeg kan leve for andre.

40.

SPØR VINDEN

Om det er tid å legge seg ned,

Eller reise opp, kan få oss til å svette.

Jeg liker å stå på valg,

Jeg liker å velge ord i butikken,

Og kjenne og smake.

Kanskje er det vinden som spør

Etter en skog å tale til?

Vinden er som en stemme

Fra det blå, ukjente landet.

Den kommer som en skygge

Og drar i oss til vi er lydige.

Vinden koker i havet og plystrer i fjellet

Til evig tid.

Og jeg kan se på, føle og kjenne

At jeg er lauvet som blir borte

Som en skydott.

I stillhetens hytte kan jeg søke lys

Mens vinden jager landskapet.

Jeg klamrer meg til det evige

Som en maur til tua si.

Og alt gjør jeg i kjærlighet til visdommen,

Og livet som tar meg med

Over land og hav.

ORD

Det er ikke mye å føye til

Når alt er sagt.

Ordene dveler ved livet

Som går nedoverbakke,

Når høydepunktet er nådd.

Ordene maler i mitt innerste

Og bretter ut filleryer

Som konelige løpere.

Jeg kan bare ta imot,

Og bøye meg i støvet.

Ordene seiler sin egen sjø.

Jeg er bare en tavle i livet.

Lars Hertervig

STILLHET OG FUGLEKVITTER - Poesi 14/6 - Del 8 * Sigve Lauvaas

Soloppgang.Ill.

30.

LYS

Om jeg bare var en vei, et tre.

Om jeg bare var et lys

Som skapte glede, harmoni og fred,

I alle land, i rom og tid,

Så var jeg lykkelig.

Jeg elsker lyset.

Og forstår mer i dag om mørkets makt,

Om selvbedrag

Og hjerteløse eventyr.

Jeg bærer lyset frem med ord.

Mitt ansikt lyser veien frem.

Jeg kneler for ditt lys, o’ Gud.

Din stillhet favner sjelen min.

Jeg fylles av din kjærlighet.

Ditt lys gir håp. Jeg tror på under over alt.

Så enkel er min barnetro.

Halleluja.

TID

Vårt liv er et timeglass.

Tiden flyr.

Vi lever under sol og skyer.

Hvilken dag det er i dag, vet bare Gud.

Jeg er et strå, et lauv, med hatten på.

Snart reiser jeg fra jorden.

Jeg tenker, føler, lytter nå.

Mine føtter er på vandring.

Mens sjelen roper etter ledig tid,

Slår havet hvite bølger.

Jeg maler tiden med en strek.

Vårt liv er små sekunder.

Se timeglasset ebber ut.

Og jeg er med på lasset, som et lys.

Snart er det påskemorgen.

31.

JEG GLIR

Jeg glir på svaberg,

Jeg glir i livet.

Jeg glir i kjærlighetens søvnløse netter.

Jeg glir under stjernelys.

Jeg er stadig på vandring.

Jeg glir fra nord til sør, fra øst til vest.

Det er langt dette landet,

Med et uendelig hav

Som strekker seg ut som en alterduk.

Jeg glir på tanker og ord.

De hjelper meg frem,

Og setter grenser for livet.

Jeg glir som en fugl på vinger

Og raser ned av høye fjell.

Jeg sitter i mitt rike

Og drømmer om å være meg selv.

FLYTER

Jeg flyter på bølger,

Og er en båt med seil og mast.

Jeg er overveldet av det uendelige rommet,

Som er opplyst dag og natt.

Landskapet favner mitt ansikt.

Mine øyner roper på deg.

Jeg flyter mot paradiset, mot engler

Som tar imot mine tårer.

Jeg seiler med blomster på havet

I en lykkelig drøm.

Jeg strekker mine armer mot lyset

Og favner mine barn.

Jeg lever på kjærlige minner,

Og våkner i Det hellige landet en dag

Med nye klær.

32. 

LÆR MEG

Lær meg å brenne mørket

Så mitt heftige lys kan lyse.

Lær meg å fly.

Lær meg å dyrke ditt landskap

Og gi meg å være et frø.

Gi meg dine varme hender

Så jeg kan strekke meg høyt

Og bli til en vennlig bror.

Lær meg å lyse mørket bort

Med øyner, hjerte og sjel.

Gi meg en stillhet som fyller mitt sinn

Med nye krefter og kjærlighet.

PLUTSELIG

Plutselig er vi et skjelvende strå

I sommergressvind.

Og nattluften dugger fjell og eng,

Og puster i skogen som vann og jord

Og kjæler med husveggen min.

Plutselig er vi et lite land

På grensen til alt som er til.

Vi lever i håpet, og strekker oss ut

Til en stjerne, høyt i det blå.

Vi reiser og synger om vind og vær

I en menneskeslekt.

Vi er dine elskede barn som blør,

Og lengter til Stillhetens øy.

Vi roper på navnet og gir alt vi har fått.

Av kjærlighet skapte Gud stjerner og sol.

Og David fikk Israel.

33.

OMKRING OSS

Omkring oss går havet,

Omkring oss går Gud

Og engler i hopetal.

Jeg sover og våkner med fuglekvitter.

Jeg er visst en fuglevenn?

I dypet elsker jeg alle folk

Og landskapet rundt omkring.

Jeg går mine stier og ser et fjell.

Det blåser en kjølig vind.

Fra toppen kan jeg se tusen mil.

Fortell hvor jeg hører til?

Omkring oss går tiden, natt og dag,

Og havet bølger mot land.

Jeg er et barn fra det høye nord,

Et lys i Skyggenes dal.

BEKKER

Vi er alle bekker

Med klart kildevann.

Det finnes menn og kvinner som drikker

Av sprukne brønner.

Jorden drikker,

Og bak meg sildrer fire bekker.

En bekk fra hvert verdenshjørne.

De kommer fra fjellet.

Jeg vil se kilden til alle bekker

Som renner i havet.

Jeg vil se lyset som stråler frem

Fra himmelrommet.

Jeg vandrer over øde marker

Og leter etter en oase.

Jeg vil se Gud før vinteren,

Og oppleve fred på jord.

34. 

KOM

Kom til meg, min venn.

Ta meg i hånden.

Se, jeg vil løfte deg over fjellet.

Vi skal gå til et nytt land

Med budskap om fred.

Kom skal jeg vaske dine føtter.

Jeg vil trøste deg

Og leke dine sår med kjærlighet.

Du er min venn fra glemselen,

En flamme som aldri slokner.

Kom, så åpner vi kirkedøren,

Og døren til de blå fjell.

Jeg vil følge deg, sier engelen.

Du er min venn fra evighet av,

Et lys på himmelen.

Kom til meg, og spis av frukten.

Jeg vil dekke et bord for deg,

Og løfte deg i kjærlighet.

Dine øyner er glede og fred.

Jeg velsigner deg. Du er den ene.

Din stemme vekker meg til hellig dans.

SOL

Solen gjemmer seg.

Kom ut av din hule. Kom til meg.

Skogen gynger som bølger på havet.

Klærne svaier, og stjerne blinker.

Dine øyner blinker og smiler ditt navn.

Du er kjærlighet. Jeg ser deg

Som engelen i skogen.

Og fjellet er fullt av sol som binder oss.

Solen kaller på oss fra morgen til kveld.

Den åpner dør for oss,

Og favner alle med sine mektige vinger.

Ill.foto.

STILLHET OG FUGLEKVITTER - Poesi 14/6 - Del 7 * Sigve Lauvaas

Havørn ved Smøla.

26.

TAL

Tal ikke til støvet.

Tal stillhet til sjelen, bror.

Undre deg over det skapte.

Se frøet i alt som gror.

Rosene bøyer seg ut av tiden,

Som mennesker strekker hals.

Når lauvet vinker og traller,

Hører vi fuglesang.

Grågåsen peiler mot havet

Og flyr over sjø og land.

Adjø alle lette vinger.

Høsten står alt i brann.

Tal til mitt ømme hjerte.

Stillheten hvisker, ditt ord.

Alt som er skapt i smerte,

Skal juble på denne jord.

STILLHETEN

Jeg kaller stillheten

Og sangen.

Hver dråpe av himmelskyer

Skal favne vår jord.

Jeg vandrer og kaller på havet,

Og fjellet som gir meg fred.

Jeg kaller tiden tilbake.

Min barndom var lang og søt.

Jeg skriver ditt navn i hånden.

Mitt hjerte banker for deg.

Den evige, lyse sommer

Skal vekke mitt ømme sinn.

 27.

VILLE FUGLER

Fuglene mine er ville,

Som blomster og lyng.

På markene ser vi dem glimte

I solens strålevell.

De kvitrer som landskapet rundt oss

Og hilser god dag, god dag.

Fuglene gir meg glede,

En rikdom å være født.

Tenk, å oppleve fuglekvitter,

Musikk fra en fugleskare av ærfugl og lom.

Det gir meg nye krefter, og høytid.

Jeg er konge i eget hus.

SE

Kloden ruller i rommet,

Og jeg spiller gitar.
Ordene fosser på papiret,

Og jeg er skyggen av alt.

Jeg undrer, og ser meg i speilet.

Det lyser over hav og fjell.

Det stråler fra himmelhjulet.

Det svinger natt og dag.

FUGL

Fuglene flyr hjem til kvelds.

De flyr til gammel adresse.

De sover på øyer i havet, et sted,

Og drar forbi mitt hus.

Fuglene flyr hjem til slutt,

Som mennesker, i stillhet.

Der høres kvitter av min fugl.

I dypet er din stemme.

28.

NÅR JEG VÅKNER

Håpet er i mine nerver.

Sterk er dagen som er vevd i sol.

Jeg er fanget, ser og lytter.

Jeg er våken. Takk og lov.

Trygt er landet, freden smaker.

Jeg er født, og tiden går.

Det er morgenluft i graset.

Stille griper lyset rommet mitt.

Alt er vakkert i min hage.

Blomster våkner, fuglekvitter.

Epletrær med frukt må le.

Paradis med sol vil lyse.

Jeg skal male hele verden nå.

REGN

Regnet drar meg inn i huset.

Jeg vil dra meg etter deg

Når solen bølger frem.

Sterk som regnet, roper fjellet.

Jeg vil rope etter trær med epler på.

Røttene er dype brønner

For en diger grein.

Regnet vekker meg or søvne.

Jeg vil drømme om en morgen uten regn.

Bare landskapet der ute bader

Det er høst og mye regn.

Jeg våkner snart med fuglekvitter, stjerner.

Og havet klapper mot land.

Snart kan jeg høre rosene synge.

Det er solen som kommer

For å tørker regnet bort. 

29. 

STILLHET

La stillheten ruge i hjerte og sinn.

Der ute er larm og leven.

La stillheten komme i huset mitt,

Og bli hos meg hele tiden.

Jeg lenges til stillhetens fargeprakt.

Naturen er skjønn som en pike.

Jeg lenges å eie den snøhvite drakt

Som kler oss når alt er over.

La stillheten favne vårt urolige sinn

Som spinner om mer å eie.

Se blomsten på marken, og fuglens lek.

Så vakker er hele verden.

Landskapet gir oss alt i seg selv.

Orkesteret spiller for alle.

Stillhetens nøkkel er himmel på jord,

Og livet er eventyrvandring.

LYTT

Lytt til gitaren. De tusen mil

Skiller oss fra en stjerne.

Se at du eier en ring av gull.

Du er en dronning i livet.

Lytt til en engel som roper ditt navn.

Lytt til en stemme i vinden.

Alt er så vakkert når du er her.

Jeg hører sangen om kjærlighet.

Du er en himmelgave.

En solstråle flyr fra fjell til strand,

Og over den hele jord.

Ditt ansikt lyser ved natt og dag.

Du gir mitt hjerte fred.

Ditt ansikt er mer enn ord.

STILLHET OG FUGLEKVITTER - Poesi 6/14 - Del 6 *Sigve Lauvaas

Fuglekvitter.Ill.

20.

FUGLER

Fugler har ikke tak,

Kirker har ikke tak,

Fjellene har ikke tak.

Men natten kommer til alle

Og lukker døren fast igjen.

Fugler flyr høyt og lavt.

Menneskene søker sitt eget,

Men noen søker Gud.

Livet og døden er søsken på jord.

Alle har noe å lære.

STILLE

Stille vandrer vi

Med tusen farger i hånden.

Skogen er i ekstase.

Vi vandrer i utmark og fjell,

Og lys fra en ukjent planet

Roper etter oss.

I stillhetens lys går vi

Navnløse. Vi flyter fra grensen

Ut i visdommens hav.

Vi er en båt som seiler med vinden.

Vi følger strømmen til det ukjente,

Og lærer språket til de døde.

Vi får et nytt navn.

SEG SELV

Hvem våger å gi av seg selv.

Renset og omsluttet av engler

Bøyer vi oss til jorden.

Vi er en brikke i skapelsen, et frø

Som flyr med vinden.

Vi er barnet som roper etter visdom.

Bare i din kjærlighet er håp.

21.

ENSOMHET

Jeg kjenner ensomhet

I en by der alle andre går forbi,

Der ingen gater skiller seg ut

Og alt er grått og trist.

Ensomheten kjennes sterkt

Der mange folk samles,

Og jeg er alene, en fremmed

I denne byen, i dette livet.

Ensomheten gnager på innsiden

Og kveler meg langsomt.

Mitt tause skrik høres ikke.

Jeg er forlatt ved grensen.

VÅKNER

Noen ganger våkner jeg frossen

Og skjelver over hele kroppen.

Selv om jeg svøper meg inn i ulltepper,

Hakker jeg tenner og kjenner meg ensom,

Ulykkelig og sveket.

Når jeg våkner forlatt av mennesker,

Har jeg ingen å dele min nød.

Mitt silkebløte hjerte roper etter en gateselger:

La meg få se deg, la meg høre dine fottrinn.

Det er tid for å tenne bål.

Stillheten ruller over jorden og tar i oss.

Jeg våkner av stillheten, hører månen

Som hvisker i tretoppene.

Jeg går langsomt ut i rommet.

Her er alle lampene tent,

Og jeg er alene med Gud.

22.

ROSER

Enda en gang kan du betrakte mine roser,

De endeløse kronblad i sommerdans,

Er kongelig skrud.

Kjolen er lilla, roser er vakre.

Takk at du kom til min roselund.

Treet synger i vind og regn, blomstene smiler i solen.

Tal til meg, du, under stjernelys.

Gi meg en rose før alt blir natt.

Vær meg en brud i skogen.

Roser gir kjærlighet og kraft, et navn i min høye alder.

Svøp meg med roser når stormklokken slår.

Gi meg din fløyelsmyke hånd.

Løft meg fra jorden med varm melodi.

Roser er solrike bål, og varme kilder.

FONTENE

Bygg meg en fontene i parken,

Bøy meg mot skogens trær.

La himmelens lys løfte min panne

Så jeg kan se Jerusalems gylne port

Og høre sus av engler.

La meg smake høstens deilige frukt

Og høre sang av nattergal.

Gi meg et rent hjerte, et hellig liv,

Og la meg smake din altervin.

Så er jeg din trofaste tjener.

Bygg meg en fontene i livet.

Bøy meg mot stjerner og sol.

La meg få være et strålende lys,

En fontene for alle jeg møter på jord,

Et tegn på vårlivets kilde.

23.

SOMMER

Nå skinner sola, nå er det sommer

Og bringebær.

Og fuglekvitter i varme reder.

Nå flyr de snart. Det er sånn det er.

Og heggeduften og blomsterstøvet.

Det svirrer tett.

Snart vil solen snu. Det går mot høsten

I sommervarmen.

Jeg har en prat med vår kjære mor.

La plikter være. Kom ut i solen.

Se alle blomster og hagetrær.

Det bugner snart av epler, pærer.

Og plommetrærne har smykke på.

STILLHET

La stillhet være stillhet.

La himmelen være blå.

Alt er vakkert i landskapet mitt.

Hver gråsteinsmur er en vegg, et le

For svake hjerter.

Her må jeg vente i all slags vær

Og øve mitt øye, mitt indre.

Jeg ser og fornemmer stillhet i dag

Og sus fra en fremmed kyst.

Alt som er vakkert bøyer seg nå

Mot lyset, mot sol og sommer.

Det som er bestemt for oss

Fra tidenes morgen av,

Gir oss kraft til å vandre i tro.

At vi er elsket, gir håp for en bedre verden.

Vi kan puste, og lytte til fjellet.

Og landskapet gir av seg selv.

Vi blir løftet inn i en varm, blå himmel,

Og kjærtegnet av engler.

24.

LATTER

Bak denne latteren er en gutt.

Jeg møter kalde og varme dager.

Syrinene blomstrer, våren er på hell.

Så er det sommer, og hemmelig latter

I elver og fjell.

Det kvitrer i lauv og einer.

Du er her og tenner et bål.

Jeg ser deg, og kysser din panne.

Det stormer i brystet, og hjertet mitt slår

Med strenger, rike og varme.

Du er som en stengel, en blomst, en frukt,

En sol på de evige stier,

På jorden et under. Jeg elsker din kropp.

Ditt ansikt taler med glødende blikk.

Du er min evige flamme.

FØLE

Skal jeg føle deg, kjenne deg, male deg.

Elske din spøkefulle latter?
Jeg hvisker til dine utallige spor.

Du er en skatt, et lys på vår jord.

Jeg når deg, jeg favner og skjelver i kne.

Din skjønnhet er mer enn jeg tåler.

Kom nærmere nå, du jordiske kvinne.

Du som kjærtegner mine hender.

Du som holder meg høyt, vil jeg elske

Som en sommerfugl.

Du er min dronning i hundre år.

Din stemme er gull, mitt anker.

Nå er det vår, og kvitter i lund.

Du er et gudskapt under.

25.

ANNERLEDES

Jeg hører fuglene rope fra fjellet,

Og beveger meg lett.

Jeg kjenner eventyret om tusser og troll

Og de stumme skrik.

Jeg går alene i en farlig verden

Og lengter etter en forvandling.

Jeg klynger meg til løftene fra Salomo

Og ser etter lys i mørke.

Omkring meg er alt fjernt.

Jeg ser ingen tryllestav som kan snu verden.

Om det virvler sand fra ørkenhav,

Vil jeg gå bak glassvegger.

Jeg vil skjule mitt ansikt i ufattelig nåde.

Jeg er rik i et fremmed hus

Og gir av mine gaver.

GUD

Gud i hjertet, i hennes vakre ansikt.

Det lyser fra øynene.

Hun er levende, og kommer med kraft,

Med hender fulle av blomster.

Hun er en lykke i sorgen. Hun nøler ikke,

Og vil møte meg snart.

Hun har et brennende hjerte,

Og omfavner meg med glød.

Slik er det forutbestemt at vi skal møtes.

Og kraften skal gå videre

Fra slekt til slekt.

Under bildet av Guds ansikt ser jeg

Min utvalgte, som er mer enn ord,

En vellyst, en kilde til liv.

Jeg venter til vi skal møtes igjen.

Da spiller englene. Og fuglene kvitrer

Til en ny dag.