 |
| Fuglekvitter.Ill. |
20.
FUGLER
Fugler har ikke tak,
Kirker har ikke tak,
Fjellene har ikke tak.
Men natten kommer til alle
Og lukker døren fast igjen.
Fugler flyr høyt og lavt.
Menneskene søker sitt eget,
Men noen søker Gud.
Livet og døden er søsken på
jord.
Alle har noe å lære.
STILLE
Stille vandrer vi
Med tusen farger i hånden.
Skogen er i ekstase.
Vi vandrer i utmark og fjell,
Og lys fra en ukjent planet
Roper etter oss.
I stillhetens lys går vi
Navnløse. Vi flyter fra grensen
Ut i visdommens hav.
Vi er en båt som seiler med
vinden.
Vi følger strømmen til det
ukjente,
Og lærer språket til de døde.
Vi får et nytt navn.
SEG SELV
Hvem våger å gi av seg selv.
Hvem våger å gi av seg selv.
Renset og omsluttet av engler
Bøyer vi oss til jorden.
Vi er en brikke i skapelsen,
et frø
Som flyr med vinden.
Vi er barnet som roper etter
visdom.
Bare i din kjærlighet er håp.
21.
ENSOMHET
Jeg kjenner ensomhet
I en by der alle andre går
forbi,
Der ingen gater skiller seg
ut
Og alt er grått og trist.
Ensomheten kjennes sterkt
Der mange folk samles,
Og jeg er alene, en fremmed
I denne byen, i dette livet.
Ensomheten gnager på innsiden
Og kveler meg langsomt.
Mitt tause skrik høres ikke.
Jeg er forlatt ved grensen.
VÅKNER
Noen ganger våkner jeg
frossen
Og skjelver over hele
kroppen.
Selv om jeg svøper meg inn i
ulltepper,
Hakker jeg tenner og kjenner
meg ensom,
Ulykkelig og sveket.
Når jeg våkner forlatt av
mennesker,
Har jeg ingen å dele min nød.
Mitt silkebløte hjerte roper
etter en gateselger:
La meg få se deg, la meg høre
dine fottrinn.
Det er tid for å tenne bål.
Stillheten ruller over jorden
og tar i oss.
Jeg våkner av stillheten,
hører månen
Som hvisker i tretoppene.
Jeg går langsomt ut i rommet.
Her er alle lampene tent,
Og jeg er alene med Gud.
22.
ROSER
Enda en gang kan du betrakte
mine roser,
De endeløse kronblad i sommerdans,
Er kongelig skrud.
Kjolen er lilla, roser er
vakre.
Takk at du kom til min
roselund.
Treet synger i vind og regn,
blomstene smiler i solen.
Tal til meg, du, under
stjernelys.
Gi meg en rose før alt blir
natt.
Vær meg en brud i skogen.
Roser gir kjærlighet og
kraft, et navn i min høye alder.
Svøp meg med roser når
stormklokken slår.
Gi meg din fløyelsmyke hånd.
Løft meg fra jorden med varm
melodi.
Roser er solrike bål, og
varme kilder.
FONTENE
Bygg meg en fontene i parken,
Bøy meg mot skogens trær.
La himmelens lys løfte min
panne
Så jeg kan se Jerusalems gylne
port
Og høre sus av engler.
La meg smake høstens deilige
frukt
Og høre sang av nattergal.
Gi meg et rent hjerte, et
hellig liv,
Og la meg smake din altervin.
Så er jeg din trofaste
tjener.
Bygg meg en fontene i livet.
Bøy meg mot stjerner og sol.
La meg få være et strålende
lys,
En fontene for alle jeg møter
på jord,
Et tegn på vårlivets kilde.
23.
SOMMER
Nå skinner sola, nå er det
sommer
Og bringebær.
Og fuglekvitter i varme
reder.
Nå flyr de snart. Det er sånn
det er.
Og heggeduften og
blomsterstøvet.
Det svirrer tett.
Snart vil solen snu. Det går
mot høsten
I sommervarmen.
Jeg har en prat med vår kjære
mor.
La plikter være. Kom ut i solen.
Se alle blomster og hagetrær.
Det bugner snart av epler,
pærer.
Og plommetrærne har smykke på.
STILLHET
La stillhet være stillhet.
La himmelen være blå.
Alt er vakkert i landskapet
mitt.
Hver gråsteinsmur er en vegg,
et le
For svake hjerter.
Her må jeg vente i all slags
vær
Og øve mitt øye, mitt indre.
Jeg ser og fornemmer stillhet
i dag
Og sus fra en fremmed kyst.
Alt som er vakkert bøyer seg
nå
Mot lyset, mot sol og sommer.
Det som er bestemt for oss
Fra tidenes morgen av,
Gir oss kraft til å vandre i
tro.
At vi er elsket, gir håp for
en bedre verden.
Vi kan puste, og lytte til
fjellet.
Og landskapet gir av seg
selv.
Vi blir løftet inn i en varm,
blå himmel,
Og kjærtegnet av engler.
24.
LATTER
Bak denne latteren er en
gutt.
Jeg møter kalde og varme
dager.
Syrinene blomstrer, våren er
på hell.
Så er det sommer, og hemmelig
latter
I elver og fjell.
Det kvitrer i lauv og einer.
Du er her og tenner et bål.
Jeg ser deg, og kysser din
panne.
Det stormer i brystet, og
hjertet mitt slår
Med strenger, rike og varme.
Du er som en stengel, en
blomst, en frukt,
En sol på de evige stier,
På jorden et under. Jeg
elsker din kropp.
Ditt ansikt taler med
glødende blikk.
Du er min evige flamme.
FØLE
Skal jeg føle deg, kjenne
deg, male deg.
Elske din spøkefulle latter?
Jeg hvisker til dine utallige spor.
Jeg hvisker til dine utallige spor.
Du er en skatt, et lys på vår
jord.
Jeg når deg, jeg favner og
skjelver i kne.
Din skjønnhet er mer enn jeg
tåler.
Kom nærmere nå, du jordiske
kvinne.
Du som kjærtegner mine
hender.
Du som holder meg høyt, vil
jeg elske
Som en sommerfugl.
Du er min dronning i hundre
år.
Din stemme er gull, mitt
anker.
Nå er det vår, og kvitter i
lund.
Du er et gudskapt under.
25.
ANNERLEDES
Jeg hører fuglene rope fra
fjellet,
Og beveger meg lett.
Jeg kjenner eventyret om
tusser og troll
Og de stumme skrik.
Jeg går alene i en farlig
verden
Og lengter etter en
forvandling.
Jeg klynger meg til løftene
fra Salomo
Og ser etter lys i mørke.
Omkring meg er alt fjernt.
Jeg ser ingen tryllestav som kan
snu verden.
Om det virvler sand fra
ørkenhav,
Vil jeg gå bak glassvegger.
Jeg vil skjule mitt ansikt i
ufattelig nåde.
Jeg er rik i et fremmed hus
Og gir av mine gaver.
GUD
Gud i hjertet, i hennes vakre
ansikt.
Det lyser fra øynene.
Hun er levende, og kommer med
kraft,
Med hender fulle av blomster.
Hun er en lykke i sorgen. Hun
nøler ikke,
Og vil møte meg snart.
Hun har et brennende hjerte,
Og omfavner meg med glød.
Slik er det forutbestemt at
vi skal møtes.
Og kraften skal gå videre
Fra slekt til slekt.
Under bildet av Guds ansikt
ser jeg
Min utvalgte, som er mer enn
ord,
En vellyst, en kilde til liv.
Jeg venter til vi skal møtes
igjen.
Da spiller englene. Og
fuglene kvitrer
Til en ny dag.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar