STILLHET OG FUGLEKVITTER – Poesi 6/14 - Del 3 *Sigve Lauvaas

M. Skjelbred

9.

­­­­KRAV

La oss stille krav

Til alt vi gjør,

Til vindusvask og klesvask

Og jobben vår.

Hver samtale, hvert ord

Må være styrt av kjærlighet,

Så vi kan se, og male Gud

I alt vi gjør.

STILLHET

Før kunne stillhet være bølgeskvulp

En søndag ettermiddag.

Nå er stillhet fremtiden, en blå og vakker drøm.

Stillhet er en stjerne på himmelen

Som skinner gjennom vinduet og treffer oss.

Og vi er ganske små, alminnelige barn

Som trener kjærlighet.

Stillheten feier over landet en gang i blant

Og får oss til å smile. Vi synger litt,

Og vet at våren kommer snart.

Før kunne regnet komme brått.

Nå feier vinden over fjell og hav, og synger

Våre navn til fuglekvitter.

VINGER

Jeg tøyer mine vinger over jorden

Og velsigner hvert menneskebarn, som en mor.

Jeg strekker mine hender mot himmelen

Og speider etter Gud.

Hans ord er lys og hvite vinger.

De setter mitt hjerte i brann, og løfter meg.

En ny verden åpner seg i speilet
Med fuglekvitter og sol.

10.

UNG

Vi strever imot en ung verden.

Vi strekker oss mot skyene.

All urett og skam legger vi bak oss.

Bare lyset gir oss kraft.

Vi er unge med fremtid og håp.

Vi synger av glede.

Vi er et folk som går i takt

Mot fremtidens grønne marker.

VINGER

Skogens grønne vinger

Kaller våre barn til dans.

Himmelen er blå,

Og bekk og hav snakker.

Her er plass til alt.

Bilene ruller av sted på veien.

Stjernene vinker og ler.

Fuktige skyer glir sakte

Inn i skogen, og over fjellet

Til en ny dag med alt.

SEKUND

Hvert sekund er dyrebar tid

I ungdommen, i alderdommen.

Så lenge vi lever er sekundene vårt alfabet.

Tiden forteller for hele verden

Hvor langt vi er kommet.

Disse dyre sekundene er vår nistepakke

Fra evighet. De gir styrke og kraft

Til en ny dag. Vårt evige sekund er livet.

Det hellige hjerteslag. 

 11. 

BLIND

Hadde jeg en blind bror

Som gikk ute i regnet

Og hørte bekkensilder og fossedur?

Da ville denne broren fortalt meg mye

Om stillheten i naturen,

Om livet som en bare kan kjenne og føle.

Min bror lytter til vinden

Og fornemmer været: skyer og storm.

Alt som jeg ikke ser, det ser han

Gjennom det blinde gitteret av lys.

Min blinde bror ser mer enn du aner,

Mer enn mitt hjerte kan se.

Min bror ser Gud.

DAGER

Gjennom dager og netter går jeg

Med et sår i magen,

Og jeg undrer meg på verden.

Her er også mange sår.

Jeg hører flyktige toner, fuglekvitter,

Men klarer ikke gripe tonen.

Jeg tenker på alle arr i jordskorpa,

Alle nederlag i livet,

Den stumme sangen,

Sangen som ingen har hørt.

HØST

Høsten kommer med en stille storm

Som farer over landet som en bølge,

Som en farsott, – og blir borte i en grå hverdag

Med flagget på halv stang.

Høsten hvisker vårt navn.

Og mange blekner i høst og tåke.

De får ikke smake kornet til evig liv.